Dagens varslingsrutiner er en vel innarbeidet rutine som går i en kjede fra
den som først oppdager skredfaren till att vegen stengs. Dette er en rutine
som fungerer godt og trenger ingen forandring.
Når det gjelder beredskapsplanenes utforming så er funksjonskontraktene for
Tromsø og for Lyngen, heretter bare kalt Tromsø og Lyngen, nesten like. Det
som skiller seg ut er att vedleggsdelen i Tromsø er bedre skrevet enn den
som finnes i Lyngen. I vedleggsdelen i Lyngen er det byggelederen som er
ansvarlig for vurderingsprosessen og for dokumentasjon osv., mens det i
Tromsø er entreprenøren som har ansvaret for dette.
Vedleggsdelen for Tromsø er også bedre skrevet, da setningene er kortere og
lettere å forstå for leser som ikke er innsatt i rutinene ved
skredvurderingsprosessen. Beredskapsplanene for begge funksjonskontraktene
kan gjøres bedre gjennom at det isteden for å skrive samme punkter for hver
skredstrekning i stedet skriver det i en liste i begynnelsen av
beredskapsplanen. Her bør det framgår att disse instrukser gjelder for
samtlige skredstrekninger i kontrakten. En liste over stengningsmaterielle
som finnes for de enkelte strekningene, er også ønskelig, da dette forenkler
og gjør at en raskere å få et overblikk over stengningsmateriellet.
Under ett møte med byggelederen for Lyngen framkom det at entreprenøren for
kontrakten ikke bruker den vedleggsdel som finnes i beredskapsplanen men at
de bruker de instruksene man finner i kontrakten under kapitel I punkt 19
Vinterdrift. Når man leser i kontrakten så finner man lite motstridige
oppgifter. Beredskapsplanen i kontrakten og instruksene, som finnes under
kapitel I 19 Vinterdrift, er ikke lik.
Dette kan skyldes på att revisjon ikke blitt gjort på beredskapsplanens
vedleggsdel.
Oppfølgingen av innsendning av skredrapporter/skjemaer er viktig for å få
inn data om tidspunkt, værforhold og omfatning av skredet for å videre kunne
bruke dette til statistikk og liknende. Det er ikke er beskrevet noe
tidsfrist for når skredrapportene skal sendes inn. Det er derfor bra att det
på byggemøtene tas opp om det gått noe skred siden siste byggemøte.
Skredrapportene kan også leveres til byggherren på byggemøtene.
Byggelederen/bederedskapsvakten skal varsles når en vurderingsprosess
igangsettes, og skal ha løpende informasjon om utviklingen. Dermed vet
han/hun når vegen har blitt stengt, og om det har gått snøskred.
Byggelederen kan derfor forvente å få inn ett skjema om dette. Dette kan da
fungere som oppfølgning av innrapporteringen. Dersom dette ikke fungerer,
kan byggherren varsle om avviksmeldning for å få fart på entreprenøren. Hvis
ikke dette påskynder in...
