Den franske kunstneren Eugène Carrière virket i 1800-tallets slutt og har hovedsakelig blitt omtalt og definert som del av den symbolistiske retningen både i hans samtid og i ettertiden. I litteraturen jeg har studert, omhandlende symbolismen og dens virkende aktører,omtales Carrière gjennomgående nokså generelt og mer eller mindre med lignende beskrivelser av hans kunst: Hans bilders motiv utgikk til størst del fra familielivet og moderskapet, inspirert av hans hustru og deres barn på en måte som samtidig kunne koples til drømmene. Fra den tidlige perioden av hans kunstnerskap fantes det i større grad innflytelser fra det naturalistiske maleriet, men hans stil utvikledes deretter til en mer personlig og beveget seg dermed mer vekk fra den direkte avbildningen og mot hva som altså omtales som symbolistisk. Hans teknikk var dog nokså unik i hans fargebruk som var minimert til hovedsakelig brune og gråe toner påført i tynne, synlige penselstrøk, men for øvrig opplevdes hans verk som mindre utfordrende og heller nokså sentimentale, og sees som en mulig grunn
til at han til dels har blitt ”bortglemt” gjennom historien, noe Pierre-Louis Mathieus
introduksjon til avsnittet om Eugène Carrière i boken The Symbolist Generation kan vise på: ”A fairly neglected artist today, owing perhaps to the repetitive and somewhat old-fashioned sentimentality of his favorite subjects”. Uti fra dette resonnementet kan dermed Carrière oppfattes som en middelmådig, allmenndaglig kunstner i sin tid uten det mest banebrytende kunstnerskap. Er det kun slik man har ønsket å omhandle ham? Gir hans motiv og hans
teknikk kun muligheten til denne tolkningen eller finnes det flere muligheter? Dette er hva jeg ønsker å ta rede på i denne uppsatsen.
Gjennom inngående billedanalyser av utvalgte verk ønsker jeg å belyse andre aspekter,
som genus og hvordan bildene eventuelt kan si noe om de sosiale omstendigheter i tiden, men videre også gjennom vår persepsjon utforske bildenes innhold avskilt fra den øvrige virkelighet og se hvilket inntrykk de kan gi av Carrière som del av såkalte fin de siecle og den pågående utvikling i modernismens retning mot det autonome maleri.
Jeg har valgt å ta for meg tre verk som hver og ett vil bli beskrevet, analysert
formalistisk og gitt mulige tolkninger: Alphonse Daudet et sa fille 1891 (Musée d’Orsay), Aprés le bain 1887 (Musée d’Orsay) og Le Théatre de Belleville 1886-1895 (Le Musée R...
